tirsdag 27. desember 2011

Lære om nett-etikkette

I bokhylla ser jeg boka "Skikk og bruk" utgitt på Cappelens forlag, 1. opplag 1960. Forfatterne og medarbeiderne til denne boka er blant annet professor, hovmester, kaptein, politiinspektør, oberst, lektor, hustell-lærer og protokollsjef. Jeg vil komme med utfordringen at noen forfatter en bok om skikk og bruk på nettet. Det kan være at mange ikke kjenner til nett-etikkette og hva den gir av råd. Når man ferdes på nettet, bør man vite og kjenne til problemet som kan oppstå i våre egen skriftligmuntlig kommunikasjon.
Noen råd vi fikk i en bok som omhandlet etikk og lovverk i viderutdanningstudiet IKT i vurdering og læring sier følgende:

  • La være å skrive når du er sint eller opprørt
  • husk at du kommuniserer med mennesker, ikke med en maskin
  • husk at følelser kommer dårlig fram i skriftlig kommunikasjon
  • husk at alt du skriver blir stående og kan brukes mot deg
  • bruk sunn fornuft når du vurderer innholdet i informasjonen du mottar
  • spør dersom du blir såret, kanskje var det en misforståelse
  • vær forsiktig med humor og ironi, det kan bli tatt på alvor
  • unngå å bruke for mye tegn
  • la være å bruke tegn som du ikke vet hva betyr
(Kilde: Nettbasert undervisning, Munkvold m. fl., Høyskoleforlaget, Kristiansand)

tirsdag 15. november 2011

Tyskelevene på Facebook

Vi har etterhvert begynt med Facebook i undervisningen. Avsluttet økten i dag i  Vg1 med 5min oppsummering på Facebook hvor elevene la inn hva de har lært i løpet av timen og om bruken av prosessorientert dokument i skrivingen. Å jobbe med prosessorientert dokument i tysken kan anbefales. Elevene skriver masse og de tør! Moro for elevene og for meg som lærer. Her produseres det tysk, mange setninger, mye læring i løpet av 30 stive minutter med fullt fokus.

 U-skolelærerne til elevene vil også bli invitert til Facebooksiden vår. Det er bare å henge seg på vår gruppe "Deutsche Grammatik macht Spass!"  Vi venter i spenning. Det blir deling av kunnskap mellom vgs og u-skole. Dette er en del av et prosjekt som har pågått en liten stund.

Elevene har også lagt til fine videoer om blant annet språklæring.  Det kommer mer etter hvert. Kanskje noe allerede har prøvd dette ut? Moro for klassen i hvertfall. Har du noen kommentarer eller spørsmål til oss, bare spør!

søndag 6. november 2011

Hvorfor blir teksten din rettet?

Det er viktig at elevene kjenner til tankeprosessen bak rettingen, og hva de skal gjøre når prøven fås tilbake og deres retting begynner. Jeg bruker ofte 30min-45min på hver elevs besvarelse, så da forventes det at elevene bruker omtrent samme tid på sitt etterarbeid. Hvordan rettearbeidet bør skje, kan instrueres i en veiledningvideo lagt på ITSL.  Denne omgangen laget jeg ikke en instruksjons-/veiledningsvideo som man kan se flere ganger hjemme,  ref Flipped Class. Det er først etter at elevene har sett videoen, eller hørt gjennomgåelsen av rettemetodene gjennomgått at de får lov til å åpne dokumentet med min retting/kommentarer jfr 5-ker. Hadde jeg laget instruksjonsvideoen i forkant, kunne de fått sett igjennom denne før timen (i lekse). I videoen kunne retteinstruksene blitt omtalt. Elevene vet at de må avsette 3x15 minutters arbeid med sine vekstpunkter, (dvs 15 min for hvert vekstpunkt for høyt siffer på instances – tilbakemeldingen på Markin slik videoen sier). En Vg2-elevs oppgave ble klarert på forhånd  (jeg fikk lov til vise den i Vg1-klassen med mine kommentarer). Viktig å spørre først! 

 Neste lekse kan det være lurt å bruke undersøkelse på ITSL for å spørre om den formative vurderingen har noen effekt på den enkelte elev. På den måten trekkes egenvurderingen inn, og elevene vet at dette også forventes, ref. modulplanen som jeg har omtalt tidligere på bloggen her.   De  5-kene har også elevene fått bruke på min undervisning, og det kan jeg anbefale! Et viktig punkt under kritisk - er å "sette opp et plexiglass foran deg" - tren deg på å ta i mot "kritisk", og husk det er produktet/undervisningen/teksten/prøven som er laget/ som skal vurderes,  det er ikke deg som person, men saken! Dette er også viktig lærdom å ta med seg når man vurderer sin egen læring, kameratens læring eller elevens læring. Det er viktig å skille sak og person.

Er eleven interessert i kun karakteren?

Etter skriftlige prøver, er ofte elevene kun interessert i karakteren og ikke hva de skal gjøre videre, om enn hvor mye vi lærere skriver utførlige tilbakemeldinger. Kjenner du deg i gjen i dette, som lærer og som elev? Men når de 5-kene settes i system skjer det noe. I den formative vurderingen som gis (tilbakemelding og framovermelding som sier hva du skal gjøre mer av - det som gjør deg bedre, som "former" deg), skal du bli  bevisst på hva du bør gjøre mer av. Når elevene kjenner til hva de lærer og hvorfor,  blir de mer interessert!. Her ser du utdrag fra min tidligere eksamensoppgave i studiet "IKT i  vurdering og læring": Den gule markeringer forklarer hva de - 5kene er.

 
Disse 5-kene er å finne i boka "Scenetreff, side 99". Dette er en god måte å gi tilbakemeldinger, kall det gjerne "Vekstpunkter, mestringspunkter". Elevene har blitt godt kjent med denne tilbakemeldingsformen, og samtidig er også elevene med på å lage kjennetegn på klassens måloppnåelse, under veiledning av meg. Blant annet muntlig framføring etter en skriftlig vurdering hvor kriteriene var laget av meg. Men i boka «Vurdering, prinsipper og praksis» av Dobson m. fl. er det å lese at det har i følge Ellmin ingen «styringseffekt» dersom måloppnåelsen ikke blir vurdert (Hobson et. al 2010:178) og at den som stiller opp målene også skal vurdere dem, ellers blir det ingen effekt!. Vurderingen på den skriftlige prøven, hadde altså ingen effekt så lenge det kun var jeg som bestemte vurderingskriteriene. Dette var viktig kunnskap for meg å få. Fordi at jeg nå valgte en annen innfallsvinkel, starter elevene på sin egen læringsvei ved aktiv bruk av modulplanen i følge Fox å konstruere sin egen nye kunnskap (Dobson et. al 2010:177) . Elevene skal som etterarbeid alltid jobbe 3x15min etter skriftlig og muntlig arbeid, oppgaver og prøver. Elevene selv velger ut sine vekstpunkter ut fra min veiledning (jeg bruker Markin). Målet er at de ikke skal ha de samme vekspunkt neste gang. De velger selv ut hva de skal bli bedre på, og de blir på denne måten bedre og bedre. De eier sånn sett sin egen læring. Dette har jeg tro på. Er du også mest interessert i karakteren, eller hva hadde skjedd om du hadde fått tilbakemelding eller gitt tilbakemelding etter de 5-kene. Prøv det, da vel!


Kameratvurdering

Ut fra klassens vurderingskriterier for muntlig (som er utarbeidet i fellesskap) skjer kameratvurderingen. Gruppen deles inn i ABCD, hvor A begynner å presentere, og elev D er karakteransvarlig (skrive karakteren på en lapp etter felles diskusjon og enighet i gruppen). Lappen leveres lærer. Presentasjonen varer ca. 20minutter, dvs en hel gruppe på 4 elever presenterer samtidig. (Hele klassen sitter sammen i kollokviegruppen og det "koker" og prates tysk i alle disse minuttene! Det gjør at det oppfattes som mye mer ufarlig, fordi det er kun 3 medelever som hører det du skal si. Umiddelbart etterpå får jeg resultatene og elevene går i gang med nye oppgaver på modulplanen, klare for nye utfordringer. 

Som etterarbeid her kunne eleven ha vurdert seg selv f. eks. svare på en undersøkelsen, og da er eleven subjektiv i rollen. Senere kan kollokviegruppen og jeg gå ut på gangen og kollokviegruppen presenterer , og lærer vurderer. Når kollokviegruppen kommer med innspill så skjer det som oftest at lærers og elevs vurderinger samsvarer. Slik sett er det flere parter, her to parter som har ansvar og påtar seg ansvar. Det vil dermed oppstå en ny læringssituasjon, en intersubjektiv sådan.  Jeg oppfatter det dithen at med en slik vurderingspraksis utdypes en god læringsrelasjon mellom meg som lærer og elev. Derfor blir relasjonen til eleven av stor betydning og jeg ser eleven som en særdeles viktig medarbeider. Man er hovedpersonen i sin egen læring, ikke bare eleven som menneske, men også lærer som menneske.


Det hører også med til dette at forrige fredag ble jeg forsinket i trafikken og  da jeg endelig kom til timen var det vbare 20 min igjen. Samtlige elever ville ha gjennomført presentasjonen og jeg må si jeg ble lettere overrasket over at de var så motivert for å snakke tysk!!  Presentasjonen ble gjennomført selv om jeg kom 40minutter for sent! Snakk om effekten av modulplanen, læringstøttende vurdering og kameratvurdering! Moro, spør du meg. Har du lyst til å prøve dette ut med dine elever, gi meg gjerne noen kommentarer, slik at vi kan lære av hverandre, ok?

Tysk er et muntlig fag også.

Fordi tysk også er et muntlig fag, skal den muntlige delen også utvikles. Jeg leser over elevenes retting av en skriftlig prøve, dvs deres forståelse og deres egen retting, og det går raskt, ca. 30 min på alle elevene. Elevene blir motivert for å rette! De vet de må pugge sin egen skriftlige tekst etterpå etter at klarsignal  er blitt gitt av meg.  Elevene pugger og deres muntlige bidrag presenteres i kollokviegruppen etter f. eks. 3 dager. Teksten har de jo skrevet selv, det gjør det lettere å huske den. Dette er også i tråd med "skrift før tale" som jeg har referert til før her på bloggen min.  Elevene får også veiledning i ulike puggemetoder av lærer for å mobilisere hukommelsen og yte mer, ref. læringsstrategier og ulike læringsstiler. Elevene får med andre ord formativ vurdering både på den skriftlige og den muntlige når vi gjør det slik.

Prosessorientert skriving og muntlig presentasjon er en del av vurderingsoppgavene inneværende periode. Elevene tar del i vurderingskriteriene og de får mer eieforhold til oppgavene sine. Mye tid blir spart i form av retting og kommentarene her fordi samme feil som elevene gjør, trenger jeg kun å kommentere en til to ganger. De ser at de andre gjøre samme feil.  Vi lærere har også blitt introdusert for Googledocs og Etherpad, men dette med "å dytte eleven langsomt" skal tas alvorlig. Ikke alt på en gang, en ting ad gangen kan ofte være godt nok. Kommer det innspill fra elevene om å gjøre dette enda bedre – så vil jeg forsøke å gjøre ting litt annerledes. Veien blir til mens vi går den sammen.

Studiepar og forpliktende kollokviearbeid

Den sosiale settingen er viktig for læring.  Derfor organiserer jeg klassen i både studiepar og kollokviegrupper i klassene mine.Gruppene er dynamiske og blir endret i sammensetningen etter en periode.   Elevene jobber med læringsoppgaver som er lagt i planleggeren på ITSL. Der finner elevene og jeg modulplanene som har et mellomlangt perspektiv (6uker).  Elevene kjenner til vurderingsoppgavene og også hva som er den sentrale idèen, hovedspørsmålene som det skal jobbes med, sentrale begrep og læringsaktivitetene. Kompetansemålene som er lagt til grunn finner elevene under planleggeren.

 Bruken av planleggeren er til utprøving, og gjenstand for litt diskusjon. Jeg er så langt ganske fornøyd. Veien blir til mens vi går. Thomas Nordahl har uttalt at arbeidsplaner ikke gir god nok læringseffekt, og det er jeg enig i. Det som er viktig er å legge gode modulplaner som er er lett forståelige, lett å finne og hvor oppgavene kan mestres. Det handlers vel egentlig å "designe læringsprosesser". Det er ypperlig at vi kan legge til ressurser, linker, lukkete Facebook-grupper og masse web 2.0innhold.  Både i tysk og psykologi brukes planleggeren, og jeg har etterhvert tenkt å utarbeide det i drama (fellesfag Vg1).

Og det at de sitter i forpliktende kollokviegrupper, gjør at vi kan utnytte kollokviegruppen også i deres egen læring. Når f. eks. en prøve er rettet av meg, og man får den igjen, skal den utførlig rettets opp av eleven, deretter kvalitetssikres av en medelev i kollokviegruppen (med over middels kompetanse i faget) og evt meg, for så å bli levert som oppgave i et prosessorientert dokument i ITSL. Dette gjør at det blir en transparent prosess. Alle elevene kan se og lære av andres bidrag. Viktig er det å ha jobbet med trygghet i gruppen! Det som er fascinerende med bruken av prosessorientert  dokumentet i ITSL, er at de enkelte kollokviegruppene kan jobbe med ulike oppgaver, alle kan se hva de gjør, jeg kan kommentere kollokviegruppenes arbeid underveis samtidig som alle i gruppen kan se kommentarene mine. Det blir transparens i læringsprosessen på lik linje som en lukket gruppe på Facebook. På den måten blir eleven utfordret i konvensjoner om at han ikke alltid må gjøre samme feil som han alltid har gjort!. Vi kan få gode samtaler og dialoger rundt læring – elev til elev også. Å bruke undersøkelse etter prøver er også å anbefale. Ja, for hva gjorde du selv som elev da du fikk igjen prøven din? Leste du kommentaren? Eller så du kun på karakteren? Ja, hva gjør ofte elevene etter at de har fått igjen en prøve?


Litz`s learning blir Litz`s learning 2.0.

fredag 14. oktober 2011

Flip Class

Denne uken var jeg på en knallfin konferanse "Sandvikakonferansen 2011" og der fikk blant annet oppleve introduksjon om FlippedClassroom. Her gis muligheten for å gjøre lekser hjemme på en mye mer spennende måte, leksen kan være å se igjennom en video hvor ting forklares. Elevene kan spille dette om og om igjen, og på den måten få lære i sitt eget tempo. Når de kommer til skolen, har elevene gjort leksene sine! Læreren kan så veilede elevene mer og jobbe videre.. Her ser du  På Ingunn Kjøl Wiig blogg ser du hvordan FlipClass virker Ta en titt!

onsdag 28. september 2011

På skolen for å lære

Vi lærer hele tiden, både elevene og jeg. Jeg har lært noe nytt siden sist.  Jeg lager 6- ukers modulplaner  (ref "Effektiv planlegging vurdering" av Henning Fjørtoft), og har en sentral idè jeg jobber etter.  Jeg plukker ut hovedspørsmål som elevene arbeider med gjennom hele perioden. Vi leser utvalgte tekster, ser filmer og bruker blant annet Soulèremetoden og øver inn ulike læringsstrategier (fargelegger teksten vi forstår++).  Vurderingskriteriene får elevene vite om ganske raskt og blir diskutert med elevene. Er karakteren viktigst for elevene eller er det det du som elev lærer underveis? Jeg vil få elevene til å reflektere rundt dette. Hvordan arbeidet skal vurderes er tema med en gang. Kompetansemålene må ses i sammenheng med hvordan jeg skal vurdere. Jeg må ha med elevene i dette.



Dette ovenfor er et sitat fra Liv Soulère  og gjelder språklæring. Dette blir tema framover nå. Jeg vil at elevene skal tenke over sin egen mestringsforventning i tysken. Den som jobber med språklæring får resultater!

Her er noen sentrale begreper i 6-ukersplanen fra skolestart i år.


Det siste punktet -  kort og konkret er en måte å gi tilbakemeldinger på - en del av læringsstøttende vurdering som jeg bruker både  i drama (Vg1 MDD-fellesfaget med drama, kor,dans) og tysk, henholdsvis Vg1 og Vg2. Jeg tenker å skrive mer om det senere. Nå er det retting med Markin som står for tur. Plagieringskontrollen må bare gjøre jobben sin først..

torsdag 21. april 2011

Muntlig heldagsprøve i tysk.

For Vg1-elever i tiden før påske har det vært mye forberedelser til muntlig heldagsprøve i tysk.

Alle øvingsoppgavene  - alt fra situasjonsbaserte- og tekstbaserte læringsoppgaver  ble lagt ut på læringsplattformen ITSL. Prosjektet begynte i midten av mars og ble avsluttet rett før påske. Elevene var delt inn i toergrupper, de var inne 20 min, jeg vurderte underveis, elevene hadde egenvurdering og vi hadde et tidsskjema som ble fulgt. 
Den muntlige heldagsprøven var delt inn i følgende seks deler:
  1. Hilsende språkspill
  2. lese en tekst og svare på spørsmål
  3. holde en Powerpoint presentasjon
  4. ta del i en spontan samtale hvor et problem dukker opp
  5. avsluttende språkspill
  6. egenvurdering.

Det var viktig å få elevene med på banen og gjøre dem trygge på hva dette var.  Alt øvingsarbeid skjedde i kollokviegrupper og vi brukte også en hel språkdag uken i forveien til mer intensiv øving. Gruppene ble satt sammen av meg med innspill fra elevene. Alle elevene skulle "løfte" hverandre i den muntlige tysklæringen.

Stephen Dobson har gjort forskning på hvilke språkspill som dukker opp i en muntlig prøving. Elevene fikk vite om strukturen på heldagsprøven og hvordan den ville foregå.  Med bakgrunn i det jeg hadde lest om Dobsons forskning (i boka Vurdering, prinsipper, og praksis av Dobson mfl.) bearbeidet jeg oppgavene til heldagsprøven.  Jeg trakk inn elementer fra hans forskning og elevene fikk være med på utarbeidelsen og strukturen. De fikk prøve seg som "sensor", dvs det å formulere spørsmål, og som "elev"  det å svare på spørsmålene som ble stilt. De laget sine egne W-Fragen. W-Fragen er hvem, hva, hvorfor, hvordan, når osv på tysk.  Fin trening og fin repetisjon av spørreord og kjent stoff i  alle de ulike tekstene i boka.

Gjennom Etherpad (samskrivingsverktøy på nett) inviterte jeg tyskelevene (i ulike kollokviegrupper) å skrive inn hilsende språkspill   ("Språkspill, et begrep fra Wittgenstein (1994), omfatter en livsform og dens praksis" Dobson mfl.2009:196). Hilsende språkspill er det vi sier når vi møter på hverandre, hvilke uttrykk man bruker og den kommunikasjonen som skjer der og da. I Etherpaden var jeg  inne og rettet opp formuleringer om det trengtes. Elevene fikk tilbakemelding umiddelbart i sin skriving og jeg rakk å korrigere hele klassen på kort tid.  Deretter begynte de å øve inn språkspillene. Her et lite utdrag av elevenes produkt i Vg1:
.

I tillegg hadde vi  i forkant plukket ut en del tekster som  elevene skulle lese med god uttale og intonasjon på selve dagen, og de skulle også kunne svare på Fragen zum Text (spørsmål til teksten). På denne måten fikk elevene vist kunnskap, ferdigheter og holdning til faget. Elevene var veldig engasjerte både i øvingen og også på den store dagen. Viktig var det at alle kjente til øvingsoppgavene som skulle gjøres før dagen.  Alt ble lagt ut på ITSL. Her er et utdrag av oversikt over arbeidsoppgaver og info som elevene arbeidet med.



Elevene forberedte seg på et tema, et selvvalgt Bundesland, velge ut noen bilder og gi en omtale av en aktuell hendelse i byen.


I tillegg innbyr tekstboka som vi bruker Einfach Deutsch til mye fine dialoger om "Alltagsdeutsch." Det vil si hva man sier på jernbanestasjonen, i butikken,  i en telefonsamtale osv. Elevene laget to dialgoer i to ulike situasjoner. De ble korrigert av lærer før de lærte dem/pugget dem. Under prøven ville en av dialogene dukke opp, men da ville det også oppstå et ukjent problem. Elevene skulle da vise at de kunne samhandle og "lese" situasjonen og finne konstruktive måter å løse dette problemet på. Elevene hadde trent på kunsten å "akseptere" og ikke "blokkere" når de snakket tysk. De klarte å improvisere underveis og klarte seg bra. Moro både for tysklærer`n og elev!
Så etter 20min var prøven over, og elevene avsluttet med avsluttende språkspill. Her et utdrag



Som siste del av prøven og som del av sin egenvurdering  (del av Vurdering for læring) krysset elevene av på et kjent vurderingsskjema opp mot de kjente kompetansemålene.  På denne måten har eleven også oversikt over sin egen språklæring, og kan sette seg egne mål  i sin videre språklæring i samarbeid med meg. Jeg krysset av på et vurderingsskjema underveis som jeg senere la ut på ITSL på hver enkelt elev.

Mot slutten av april går går vi gang med et annet prosjekt,  og da blir det flere elevbidrag og vi skal jobbe med sammensatte tekster.. Men kanskje har du som elev eller som lærer lyst til å prøve ut muntlig heldagsprøve på din skole? Det gikk veldig bra for alle tyskelevene, - ja, det går som regel bra.

tirsdag 12. april 2011

Tanker rundt bruk av Facebook i undervisningen.

Elevene i vg1 forbereder seg til muntlig heldagsprøve i tysk for tiden. Tidligere har vi gjennomført det på vår skole, og det gikk greit. Denne gangen har jeg tenkt enda litt lengre og mye mer grundig rundt det. Leste boka om "VURDERING, prinsipper og praksis" av Dobson, Eggen og Smith, og da kom ønsket om å forsøke det igjen.  Mye aktivitet og de øver masse.  Når den er i mål, blir det muligens Facebook i tyskundervisningen.

Men først skal jeg ta elevene med på råd,dvs spørre dem om hva de tenker seg og om de er villige til å være med på å prøve ut fb i undervisningen. Tenker da å legge til en gruppe hvor bare elevene har tilgang.  Det å bruke siden til å skrive tysk i 2.kl eller 3.kl kunne være en fin mulighet på samme måte som nynorsk.  Legge til tyske sanger, lytte og skrive om det man hører og hva som er problemstillingen i sangen (om det er noen..) Man kunne ha stilt aktuelle spørsmål om det som skjer i Tyskland, om sin egen språklæring osv. Jeg skal forsøke meg på dette, tror jeg..  Og ja, elevene mine har kommentert siste innlegg. Det var et lite prosjekt vi hadde i mars. Men nå er det muntlig heldagsprøve som står for tur først.  

onsdag 23. mars 2011

Hvordan kan bruk av blogg og IKT være et bidrag i språklæringen, i blant annet tysk?

For tiden er det både heldagsprøve- og eksamensforberedelser og andre mange oppgaver som fortløpende skal gjøres av både lærer og elev. Tidsfrister skal rekkes og mye stoff skal innlæres. Planer følges og læring skjer. Snart er det en tidsfrist på flere deleksamener for meg, og jeg vil stille dette spørsmålet, " Hvordan kan bruk av blogg  og IKT være et bidrag i språklæringen,  i blant annet tysk?"

Ok, flere sammensatte tekster bør legges til her på bloggen, og så bør det skrives mer på tysk, kanskje med kommentarer fra elever, men vil det skje?

tirsdag 22. februar 2011

Skrive først og lese etterpå..

Nå brukes IKT mer og mer også i barnehagen og livslang læring begynner tidlig.  Egenvurderingen gjør barnet selv i pur glede og tenk hvilken mestringsglede!. Les om Arne Trageton  og hans arbeid her.
http://www.aftenposten.no/kul_und/article4037742.ece

Bruk av "skrift før tale" ved læring av språk

Av spesialpedagoger i Bærumskolen lærte jeg for en del år siden uttrykket "skrift før tale". Elevene  (2. klasse på grunnskolen) skulle skrive bokstavene først, deretter skrev læreren en tekst sammen med elevene om f. eks hva de har opplevd. Elevene fikk så gå på leting etter bokstaver i teksten, og det kunne være lekse. Deretter skulle de øve seg i å lese teksten etterpå. De kjente innholdet, det hadde elevene selv vært med på å utarbeide. Skrivingen kom altså først, deretter lesingen. Dette syntes jeg den gang var veldig spennende da jeg i sin tid underviste i barneskolen. En del av lærerne hadde vært på kurs hos Arne Trageton,, noen var enige i tilnærmingen, andre ikke. 

Metoden "skrift før tale"  har jeg også brukt i tyskundervisningen, elevene får først skrive ned det de skal si (strukturerer tankene), deretter leser jeg korrektur, de øver på den korrekte teksten og de sier den til meg etter at de har pugget den.  Ikke noe spesielt med det egentlig, det blir som å reprodusere en tekst. Jo flere ganger de øver, jo fortere husker de det. Den går først inn i kortidshukommelsen, deretter i langtidshukommelsen etter at vi har hentet den opp mange nok ganger.

I tillegg har vi innført noe jeg kaller VØSL, det er egentlig noe for de spesielt interesserte.. (Lært på kurs om læringsstrategier)  Kanskje har du hørt om VØL-skjema, uten -S?

I tyskundervisningen bruker jeg  VØSL-skjema, og elevene skriver setninger/tekster ut fra denne strukturen eller disse bokstavene :
( V= vet/fakta)
(Ø=- ønsker å fortelle/hva sier oppgaven )
(S = slik og sånn gjør vi det/sammenligne/eksempler)
(L= Lært/konklusjon ).

Elevene kjenner disse "knaggene" og setter så ord og setninger til dem. Det som elevene etterhvert har oppdaget,  er at når de bruker VØSL-teknikken så får de en god struktur på teksten sin (stilllasbygging ref Vygotsky), moro at elevene oppdager det selv!.  Vi kaller det en "spoletekst" , en tekst som kveiler seg om en spole.

Metoden kan være viktig for elever som synes det er trøblete å skrive lengre tekster på tysk eller på et annet språk.

Ville bare dele det ettersom jeg leste om Arne Trageton i Aftenposten i dag.  Kanskje dette hadde vært noe å bruke i opplæringen for de som trenger å lære å strukturere en tekst? I tillegg er det lurt å gi elevene tips om noen retoriske grep i skrivingen. Men det er en annen sak.

fredag 18. februar 2011

Viktig å få elevene bevisst kompetente.

Det er ikke bare elevene som bør være bevisst kompetente. I dagens Aftenposten leser jeg om Tysklands forsvarsminister Karl-Theodor zu Guttenberg, kan dette virkelig stemme at han har plagiert i sin doktorgradsavhandling? Det er det heldigvis ikke jeg som skal bedømme. http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4032501.ece

onsdag 16. februar 2011

Lært utrolig mye på kort tid.

Mye tid har gått siden sist,og mye er gjort og lært på IKT-fronten. Prøver er blitt korrigert, vurdert og levert. "Mestringspunkter" og "vekstpunkter"  med konkrete tilbakemeldinger (Markin med linker ) har elevene fått. Jeg mener å huske at det kalles ipsativ vurdering. Elevene selv skriver disse opp som notat på skrivebordet sitt. Da er de lett tilgjengelig. Forøvrig et tips jeg fikk i en forelesning om "Læringstøttende vurdering" i regi av Buskerud fylkeskommune.

Det samme gjør også elevene i tverrfaglig 1. klasse MDD. Der har jeg en litt annerledes vurderingspraksis som absolutt fungerer. I det faget får elevene respons på akkurat det vekstpunktet de selv plukker ut av de jeg har påpekt. Dermed får de mer eieforhold til sin egen læring, og det liker de.  Kanskje skriver jeg mer om det senere.

Nå foregår tyskelevenes eget etterarbeid, og forhåpentligvis blir de bedre.  Jeg gleder meg til å lese tekster som de skriver nå, - om tyske personligheter. Nå er kravet økt, jeg vil at de skal vise at de kan bruke sitatteknikk og tydelig kildeangivelse.  Viktig å få elevene bevisst kompetente slik at de forstår mer og mer at det skal være deres eget produkt.  Plagiering godtas ikke.

Jeg skal nok skrive mer om Læringsprogrammet,- om ikke så lenge,  men nå er det WIKI- læring som står for tur.  Etterhvert har jeg lært å skrive mye kortere. Og så oppdaget jeg plutselig at jeg har fått følgere! Er det mulig?

tirsdag 4. januar 2011

Som lærer i videregående skole er det særlig viktig å holde seg oppdatert

Som lærer i videregående skole er det særlig viktig å holde seg oppdatert. Denne bloggen skal være en refleksjonsblogg der jeg reflekterer rundt egen undervisning med særlig blikk på IKT og vurdering.
Jeg har kolleger som er langt framme på sosiale medier. På vår skole har vi arbeidet med lokal tilpasning av læreplanen.  De bruker “ Facebook i undervisningen“. Bare det å komme på den gode idèen å bruke Facebook både i nynorsk og engelsk, å opprette en egen, lukket side synes jeg er genialt. Eller hva tenker du?- Jeg var litt skeptisk i begynnelsen, men har forstått at dette er lærerikt for både elever og lærere. “Gjett om elevene skjerper seg når de vet at dette ikke er bare læreren som skal lese, men flere”, dette uttalte kollegene mine på gårsdagens planleggingsdag hvor vi delte erfaringer, tips og triks i undervisningen med hverandre.  Det kan nok hende at også jeg skal prøve meg på Facebook i undervisningen, kanskje i løpet av dette IKT-studiet. Jeg tenker at dette kommer både tysk- også dramaelevene, kollegene og meg til gode.  
Uansett så er jeg helt enig i at det å “kunne bruke digitale verktøy i fremmedspråk bidrar til å utvide læringsarenaen for faget og tilfører læringsprosessen verdifulle dimensjoner gjennom muligheter for møte med autentisk språk og anvendelse av språket i autentiske kommunikasjonssituasjoner. Kilde­kritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i fremmedspråk””

I dag – den første undervisningsdagen i dette nyåret lot jeg retting være retting, og valgte å la elevene i 2. klasse gjøre noe kreativt. Dette i påvente av at de får igjen heldagsprøvene ferdig rettet og kommentert. Jeg bruker nesten all ledig tid til retting, og det tar tid. Mon tro om det kan gjøres enklere?  Jeg retter med retteprogrammet Markin, en utmerket måte å få elevene oppmerksomme på sine vekstpunkter. I tillegg legger de inn kommentarene mine i sin egen Onenote. Det gjør at tilbakemeldingene blir systematiske og etterrettelige, og dette er også tema i fagsamtalene. Elevene liker det, fordi det også er lagt til lenker til eventuelle grammatikkoppgaver og regler som de bør se mer på. Jeg ser at elevene blir bedre og elevene ser det også, kompetansen øker og karakteren blir høyere.  Kompetansemålene for digital kompetanse for mitt programfag sier at de skal vurdere og utnytte kommunikasjonsteknologi til samarbeid og møte med autentisk språk. Det er ikke alltid en skal holde på med IKT..eller?
Så i påvente av de ferdige rettede heldagsprøvene, fikk de altså litt kreativ øving i dag.. Kompetansemålet etter VG2 fremmedspråk sier at “å forstå og bruke tall og størrelser i praktiske situasjoner” skal også trenes og de skal også kommunisere med god uttale og intonasjon”. Derfor jobbet de med Tangram.  Tangram er et puslespill hvor elevene bruker geometriske figurer.
Det tok ikke lang tid etter at jeg hadde gitt ut oppgaven, at en av elevene søkte opp ordet Tangram  på nettet, og vips så fikk vi en diskusjon om hva det var –litt på tysk, litt på norsk om  historikk og den indre motivasjonen hos elevene ble større. I tillegg lærte jeg også noe av elevene, - de søkte, de fant, elevene gestikulerte, forklarte på tysk, søkte opp ord de trengte på Ifinger,  - jo - de syntes det var en spennende oppgave, og også her ble det brukt for elevenes digitale kompetanse.
Her ser du et lite utdrag av Tangram-oppgaven . Vurderingskriteriene og kompetansemålene som lå til oppgaven, refererer jeg ikke til her.  Dette er oppgaven som ble gjort som etterarbeid etter at elevene hadde instruert og forklart hverandre på tysk hvordan de skulle legge de geometriske bitene i forhold til hverandre. I oppgaveteksten oppstår et ord:  “ Spoletekst”  -  hva er det - og hva har det med digital kompetanse å gjøre, tenker du kanskje? Spoletekst er den røde tråden i det du skriver, at den kveiler seg på spolen hele veien.. at det blir en sammenheng med det du skal si/skrive; Den røde tråden er alltid viktig.. som en hypertekst, -  jeg bare spør.
“Tangram  -  uke 1 -  2011
·         Jobb ut den skriftlige spoleteksten i grupper som etterarbeid etter den kreative leken TANGRAM (hvor den ene sier hvordan løsningen skal være, den andre følger instruksjonene på tysk, og ser på “fasiten” etterpå, så bytter dere.) Dere må ha lest /fargelagt det du forstår av teksten om Tangram, klippet ut de geometriske figurene og spilt to ganger hver før dere gjør denne skriftlige oppgaven.
·         Denne oppgaven er en “ skriftførtaletekst”. Lever spoleteksten på It`s Learning etter at dere har lest korrektur for hverandre, jobbet med formuleringene og brukt teksten som parallelltekst.
·         Husk å forklare detaljert i spoleteksten som om den som leser ikke vet noen ting om dette.
·         Husk å oppgi kildeanvisning“
Jeg tør hevde at det å drive vekselbruk mellom “ Sprachförderung mit Liedern, Spielen und Reimen” -  bruk av sanger, spill og rim  – og gjennom å bruke kreative oppgaver som også krever at du må bruke rytmer, gjentagelser og appellere til det lekende menneske i tillegg til den vanlige tavleundervisning er vel så viktig som bruken av IKT. Det for at også elevene som har en mer kinestetisk innlæringsstil får sitt. Ok, nå krever jo dette innlegget at jeg skal gjøre meg noen tanker om bruken av digitale verktøy i fremmedspråk og vurdering og digital kompetanse. Her kommer det noen flere betraktninger.
I det nye læringsprogrammet som jeg har begynt med i tysk veksler mellom den tradisjonelle, synkrone metoden, at alle elevene jobber i takt, at det blir liten mulighet for differensiering og at det er en undervisning for de middels flinke.  De flinke elevene får altfor lite utfordringer og de svakeste klarer ikke å følge med. Her tror jeg at de fleste elevene detter av, og vips så er de ut på nettet og bruker Facebook til å kommunisere med hverandre og mister undervisning. Om undervisningen er verdifull, tja, kanskje det, kanskje ikke. I elevenes øyne er den visstnok ikke verdifull, akkurat da. Det er dette som skjer i den synkrone metoden. Derfor er det viktig å variere. Kompetanseløftet har krav om differensiering, utvikle elevautonomi, å møte elevene på elevenes premisser og også bevisstgjøre elevene på sin egen læringsstrategi. Her har jeg min kjepphest. Jeg er opptatt av å se eleven, lytte og veilede.  Derfor har jeg ikke tro bare på det ene, bare IKT, men på variasjon.
I år har jeg to klasser med tysk nivå 2.  Etter et meget godt kurs “Praktisk språkbruk” v/Liv Soulère, fra Bergen Handelgymnasium begynte jeg med noe nytt. Jeg begynte med denne Vekselbruken - det nye læringsprogrammet – rett etter høstferien. Det er noe av det beste kurset jeg har vært med på noen sinne.  Jeg har bearbeidet det litt, men kort fortalt består det av tre deler:
Planene for ukene blir lagt ut på læringsplattformen It`s Learning, lærer presenterer temaet for perioden. Elevene skal gjennom masse tekst og det kommer til å skje mye læring.
 “Det er lov å ikke forstå, det er ikke lov å ikke forsøke seg” som Liv Soulère sa.
Del I Bruk av lærebok (reproduksjon, gjenfortelle – snakke seg” tom” )
Elevene fargelegger det de forstår av en tekst – f. eks. kopi av noen sider i læreboka. Teksten kan muligens også skannes inn,(det er jeg litt usikker på).. og de kan fargelegge teksten digitalt.  Fordi de får en umiddelbar mestringsfølelse, de ser hvor mye de forstår, øker også den indre motivasjonen. Dette sier også elevene til meg. Det som ikke fargelegges, sjekker de opp på Ifinger (digital ordbok), og samler 30 nye gloser som de lærer seg. Glosene blir skrevet inn i Onenote (elevens eget noteringsverktøy), og disse glosene deles med hverandre. Deretter reproduserer de den muntlige teksten, dvs det de husker av den. Noen elever velger å snakke inn teksten på lydfiler. Lydfilene blir levert på It`Learning. Andre elever i smågrupper (4og4) er ute på gangen med meg. Medelevene lytter til hverandres tysk og gjør seg opp en vurdering. Vurderingen deler vi med hverandre og min kommer til sist. Det er spennende om vi har samme vurdering, og det stemmer fordi vurderingskriteriene er tydelige. 10-15 setninger – OM osv. Det er både moro for lærer og elev.
I mens forbereder resten av klassen seg til å “komme på gangen”.  
II Produsere tekst (bruk av IKT, Ifinger,)
I kompetansemålene etter VG 2 fremmedspråk trinn II skal målet for opplæringen være at eleven skal kunne bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler på en kritisk og selvstendig måte. Elevene bruker digitale verktøy selvstendig, de søker selv opp på Ifinger, plukker ut det som de trenger av nye gloser. De lærer å søke, spør ikke læreren om alt, men læres opp til å være selvstendig, ikke bare ta det første ordet som står popper opp – men de stopper opp og tenker. De bruker et noteringsverktøy og forstår hvorfor de gjør det og hva som er hensikten.  De må selv velge ut ordene (etter opplæring) og oppgi kilder, de kan ikke klippe og lime.
Del III Prosjekter (Produksjon, reproduksjon og adaptasjon)
Nå renner tiden ut av timeglasset.  Del III må jeg komme tilbake til. Andre oppgaver venter. Jeg vet at jeg kunne ha skrevet mye mer, men må begrense meg akkurat nå. Ikke er jeg sikker på om det er så mange som leser dette heller.  Jo, selvfølgelig de som skal vurdere det, det er en del av studiet. Men ok, nå må jeg avslutte. Tiden renner ut av timeglasset. Slik er det bare.

Men med litt skrekkblandet fryd, jeg har altså begynt å blogge.  Ja, jeg sitter altså på arbeidsrommet og tenker noe tanker etter dagens undervisning..  Klokka er mye. Alt er ikke ferdige tanker, det viktigste for meg er at jeg lærer noe underveis som kommer elevene til gode!
Før jeg avslutter – se her på skolenettet, her finnes det flere læringsressurser med mye lærerike oppgaver.  Selv er jeg gjennom dette studiet IKT i vurdering og læring blitt mye mer nysgjerrig på flere varierte oppgaver. Jeg er imidlertid litt avventende fordi det er om å gjøre at veien blir til mens jeg går.
Jeg er som sagt heldig som får ta IKT i vurdering og læring som videreutdanning. Dette studiet har så langt bidratt til at jeg er mye mindre skeptisk til bruken av Facebook ( i undervisningen). Selv har jeg ikke tatt det i bruk i undervisningen.  Det er mitt valg foreløpig. Men kanskje du fortsatt er skeptisk?