Bruk av "skrift før tale" ved læring av språk

Av spesialpedagoger i Bærumskolen lærte jeg for en del år siden uttrykket "skrift før tale". Elevene  (2. klasse på grunnskolen) skulle skrive bokstavene først, deretter skrev læreren en tekst sammen med elevene om f. eks hva de har opplevd. Elevene fikk så gå på leting etter bokstaver i teksten, og det kunne være lekse. Deretter skulle de øve seg i å lese teksten etterpå. De kjente innholdet, det hadde elevene selv vært med på å utarbeide. Skrivingen kom altså først, deretter lesingen. Dette syntes jeg den gang var veldig spennende da jeg i sin tid underviste i barneskolen. En del av lærerne hadde vært på kurs hos Arne Trageton,, noen var enige i tilnærmingen, andre ikke. 

Metoden "skrift før tale"  har jeg også brukt i tyskundervisningen, elevene får først skrive ned det de skal si (strukturerer tankene), deretter leser jeg korrektur, de øver på den korrekte teksten og de sier den til meg etter at de har pugget den.  Ikke noe spesielt med det egentlig, det blir som å reprodusere en tekst. Jo flere ganger de øver, jo fortere husker de det. Den går først inn i kortidshukommelsen, deretter i langtidshukommelsen etter at vi har hentet den opp mange nok ganger.

I tillegg har vi innført noe jeg kaller VØSL, det er egentlig noe for de spesielt interesserte.. (Lært på kurs om læringsstrategier)  Kanskje har du hørt om VØL-skjema, uten -S?

I tyskundervisningen bruker jeg  VØSL-skjema, og elevene skriver setninger/tekster ut fra denne strukturen eller disse bokstavene :
( V= vet/fakta)
(Ø=- ønsker å fortelle/hva sier oppgaven )
(S = slik og sånn gjør vi det/sammenligne/eksempler)
(L= Lært/konklusjon ).

Elevene kjenner disse "knaggene" og setter så ord og setninger til dem. Det som elevene etterhvert har oppdaget,  er at når de bruker VØSL-teknikken så får de en god struktur på teksten sin (stilllasbygging ref Vygotsky), moro at elevene oppdager det selv!.  Vi kaller det en "spoletekst" , en tekst som kveiler seg om en spole.

Metoden kan være viktig for elever som synes det er trøblete å skrive lengre tekster på tysk eller på et annet språk.

Ville bare dele det ettersom jeg leste om Arne Trageton i Aftenposten i dag.  Kanskje dette hadde vært noe å bruke i opplæringen for de som trenger å lære å strukturere en tekst? I tillegg er det lurt å gi elevene tips om noen retoriske grep i skrivingen. Men det er en annen sak.