Skoleforbedring, hva og hvordan?

Vi er i en krevende prosess nå.  Hvem er “vi”?  Jo – alle som arbeider i Kunnskapsskolen. Det koster krefter å lære, å se ting på nytt, å se og forstå ting gjennom andres briller, - faktisk det å tørre å se ting gjennom andres briller.

Det kan hende at du eller jeg blir utsatt for kritikk; les konstruktiv kritikk, men hvem har sannheten om hva som er bra?

Dette er mitt bidrag til en konstruktiv debatt om lærernes arbeidstid. Jeg blogger for å spare tid i håp om at andre kan lese det jeg har på hjertet. Dette er ikke noen “sutretekst”, - dette er en tekst – fra hjerte til hjerte.

Autonomistøttet læring

Jeg har kommet fram til at autonomistøttet læring har vært med på å gjøre tilværelsen bedre for en del elever gjennom vår “skoleforbedring i undervisningen” - en krevende prosess, med mye samhandling og refleksjon. Samhandling og refleksjon er to av mange kritiske faktorer.  Elevene gikk iherdig inn for en spesiell oppgave med et spesielt tema, og de var grundige i samspillet/ samhandlingen. De jobbet grundig, de hadde opparbeidet tillit hos hverandre, og fikk tillit av meg, de stilte hverandre kritiske spørsmål underveis - gjennom kameratvurdering i sin autonomistøttete læring.

Elevmedvirkning

Elevene fikk altså igjennom elevmedvirkning muligheten til å påvirke sin egen læring og min undervisning.  En annen postiv effekt var at jeg lærte mye av elevenes tilnærming av stoff og ordvalg. De forenklet forklaringene og jeg fikk en “aha-opplevelse”.  Kanskje dette var min lille del av “aksjonsforskning” i min klasse.

Jeg opplevde min egen rolle som leder i både situasjons-, transaksjons- og transformasjonsledelse , og så fikk jeg selv mulighet til å lære noe nytt.  Så til alle læringsledere der ute, elevene har vilje, de har kunnskap og “empowerment”. Elevene trengs ikke kontrolleres når de høymotivert!  

Jeg som leder gav dem tillit, jeg som leder gav dem status. De var “herre i eget hus” og det var læringstrykk,  - vær du trygg! “Læring ved positiv ordbruk rundt grammatikk, gjennom “Grammatikkfestival”. Vi evaluerte opplegget gjennom håndsopprekning og det var stor en andel som viste at dette med autonomistøttet læring virket.  (Anonym undersøkelse på ITSL senere.)

 Vilje og kunnskap

Slik er det også med lærerne, tenker jeg. Lærerne har vilje, de har kunnskap, og “empowerment”. Lærerne trengs ikke kontrolleres når de er høymotivert. Gjennom en indre drivkraft vet lærerne at hvis de ikke vurderer/retter/gir tilbakemelding og gjør jobben sin, så blir det ikke gjort!

Jo, det er mange tiltak som når klasserommet, det er bare slik at mange ikke “framsnakker dei gode døma”.  Jeg er så freidig at jeg blogger når jeg kjenner at jeg har noe å dele. Vi kolleger heier hverandre fram!

Deling av kunnskap er en del av Kunnskapsskolen. Mange lærere blogger,  de deler av sin kunnskap.  (Jeg bruker kveldsstunden her hjemme).

Lærer 24/7 

Blir det mer eller mindre deling av kunnskap framover? Det blir mer og det kommer ikke til å avta. Men spørsmålet er når på dagen dette skal gjøres.  Jeg kan selvfølgelig ikke være lærer 24/7. Men jeg liker å være en autonomistøttet lærer gjennom status og tillit, gjennom “empowerment” og gjennom det å være selvregulerende.

 Med “skoleforbedring” forstår jeg  å beholde noe av attraktiviteten ved det å være lærer gjennom status, tillit og autonomistøttet læring og drive skolen framover ved slike prosjekt som jeg deler her over nettet, - og ikke minst å nå elevene (gjerne også over nett), men da gjennom samhandling der hvor elevene er.