søndag 6. november 2011

Er eleven interessert i kun karakteren?

Etter skriftlige prøver, er ofte elevene kun interessert i karakteren og ikke hva de skal gjøre videre, om enn hvor mye vi lærere skriver utførlige tilbakemeldinger. Kjenner du deg i gjen i dette, som lærer og som elev? Men når de 5-kene settes i system skjer det noe. I den formative vurderingen som gis (tilbakemelding og framovermelding som sier hva du skal gjøre mer av - det som gjør deg bedre, som "former" deg), skal du bli  bevisst på hva du bør gjøre mer av. Når elevene kjenner til hva de lærer og hvorfor,  blir de mer interessert!. Her ser du utdrag fra min tidligere eksamensoppgave i studiet "IKT i  vurdering og læring": Den gule markeringer forklarer hva de - 5kene er.

 
Disse 5-kene er å finne i boka "Scenetreff, side 99". Dette er en god måte å gi tilbakemeldinger, kall det gjerne "Vekstpunkter, mestringspunkter". Elevene har blitt godt kjent med denne tilbakemeldingsformen, og samtidig er også elevene med på å lage kjennetegn på klassens måloppnåelse, under veiledning av meg. Blant annet muntlig framføring etter en skriftlig vurdering hvor kriteriene var laget av meg. Men i boka «Vurdering, prinsipper og praksis» av Dobson m. fl. er det å lese at det har i følge Ellmin ingen «styringseffekt» dersom måloppnåelsen ikke blir vurdert (Hobson et. al 2010:178) og at den som stiller opp målene også skal vurdere dem, ellers blir det ingen effekt!. Vurderingen på den skriftlige prøven, hadde altså ingen effekt så lenge det kun var jeg som bestemte vurderingskriteriene. Dette var viktig kunnskap for meg å få. Fordi at jeg nå valgte en annen innfallsvinkel, starter elevene på sin egen læringsvei ved aktiv bruk av modulplanen i følge Fox å konstruere sin egen nye kunnskap (Dobson et. al 2010:177) . Elevene skal som etterarbeid alltid jobbe 3x15min etter skriftlig og muntlig arbeid, oppgaver og prøver. Elevene selv velger ut sine vekstpunkter ut fra min veiledning (jeg bruker Markin). Målet er at de ikke skal ha de samme vekspunkt neste gang. De velger selv ut hva de skal bli bedre på, og de blir på denne måten bedre og bedre. De eier sånn sett sin egen læring. Dette har jeg tro på. Er du også mest interessert i karakteren, eller hva hadde skjedd om du hadde fått tilbakemelding eller gitt tilbakemelding etter de 5-kene. Prøv det, da vel!


2 kommentarer:

  1. Hei, Litz! Dette var interessant. Jeg ser at jeg må få satt korrekturen av elevenes skriftlige tekster inn i en meningsfull sammenheng - både for dem og for meg. Redegjørelsen din er ganske klar, men jeg lurer på hva din "veiledning i Markin" går ut på. Jeg bruker Markin selv, men lurer på om du har lagd deg noen "spesielle" knapper?

    SvarSlett
  2. Veiledningen min går ut på at den "feilen" som opptrer hyppigst (som slår ut på instances med høyest siffer - kan være et vekstpunkt). Elevene jobber med oppgaver som jeg har lagt til som lenker, det kan være de supre kragerøsidene eller andre oppgaver på ITSL om jeg har lagt til, fra Einfach Deutsch etc. Det er krav at det skal jobbe 3x15min med vekstpunktene. Målet er at det skal bli færre og færre utslag på "instances". Når de har jobbet med med dette, retter elevene teksten sin som leveres i et prosessorientert dokument på ITSL, Jeg leser nok en gang over teksten og gir så klarsignal om at de kan pugge sin egen tekst. Deres muntlig tekst vurderes gjennom "kameratvurderingen" Ja, jeg har laget en del knapper på Markin som er tett knyttet opp mot setningsstruktur, analyse og grammatikk etc.

    SvarSlett