Hvordan klare å ha presentasjon foran en klasse?

I dag fikk jeg et spørsmål om hvordan få til  å framføre foran en klasse. Med bakgrunn i det jeg kan og har lært om motivasjonspsykologi nå , så er det mange tilnærminger når det gjelder det å tørre å kunne stå foran en klasse. Uansett er eleven hovedpersonen i sin egen læring, men det trengs mye støtte underveis!.  Dette har jeg skrevet raskt på en tirsdagsmorgen, og det får være bra nok - sikkert noen skrivefeil og kommafeil, men skitt au! Her kommer det noen tips:

 

For det første så går det an å se på hva som fungerer, og gjøre mer av det som fungerer. Hvis det ikke fungerer å stå foran en klasse, så kan det gå an  å organisere klassen i studiepar f. eks. Det er elever som omtrentlig ligger på samme kompetansenivå, evt litt over hverandre. De kan jobbe sammen og dele kunnskap. Først fremfører de for hverandre, og blir trygge på å høre sin egen stemme snakke fremmedspråket. Når dette går bra, så går det an å utvide slik at det blir en «kameratvurdering» dvs at det er to studiepar som settes sammen med et annet studiepar, Alt dette skal bestemmes og styres av læreren. Det er ikke slik at venninnene eller vennene skal få sette en høyere karakter fordi jeg kjenner henne/han. Jeg legger ved en link som forklare dette litt mer nøye.

 Følgende er kjempeviktig for å få til god læring og god motivasjon for mer læring. Motivasjon er en tilstand som retning, som opprettholdes og vedlikeholdes. Det kan forklares på mange måter og mye spiller inn her. Her er noen tips til deg :

Autentiske mestringserfaringer, dvs at eleven får øve seg i mindre grupper, større grupper også kanskje i stor gruppe hvis det er mulig. Her er det viktig at det er et støtteklima i klassen og ikke noe forsvarsklima. Dette er det læreren i samspill med elevene som skal få til – et støtteklima. Det har stor smitteeffekt i en klasse hvis det er kun noen få som gir et "ovenifranedblikk", eller sukk, eller fniser. Her kommer et tydelig klasselederskap inn og den"usynlig tråden" som trekker den som framfører opp!.

Vikarierende erfaringer(modeller). Dvs se at de andre klarer og får det til, for eksempel. det andre studieparet..-

Verbal overtalelse, både at man får vite hvilke strategier som er lure og som er viktig og lurt å øve på, og også få oppmuntring og ros som er direkte knyttet til hva man gjør av innsats og strategier!. Å oppmuntre til mer innsats er positivt og å konkret beskrive hva som er gjort av strategier som viser at man virkelig er blitt bedre!.  Det er ingen fotballspillere som klarer å spille ball inn i mål, bare ved å se på. Man må få trene og trene. Talent holder ikke!

 25% er tillagt evner når man skal lære seg noe, tenk da hva de siste 75% da kan være! Jo øving og innsats og gode modeller! Tilbakemeldinger som er direkte knyttet til det man gjør av innsats og strategier,  -å ikke hvem man er!. Å trekke inn selvtillit  og evt kun evner er – kan man faktisk misforstå som elev. Hvis man tenker mer mestringstro – er det bedre!. Men da må alt legges opp til det. Sier man at «du har liten selvtillit»  og det er en lærer som sier det og man som elev hører det flere ganger, kan det i verste fall være med på å demotivere en elev. En lærer har utrolig makt i bruk av ord. Det kan nesten bli et selvoppfyllende profeti, - at eleven tror at man ikke kan, fordi læreren sier at du har lav selvtillit.  Hvis man konfronteres med dette, bør det da legges til rette for mer trening på å få bedre selvtillit. Selvoppfatning er bedre å kunne jobbe ut fra.

Emosjonell og fysiologisk aktivering, dvs– at hjertet dunker fortere , at man rødmer, at stemmen brister, det kan skje fordi man er usikker på stoffet  og man får en kroppslig reaksjon, eller at det er noen i gruppen som trekker den som står og snakker «ned» og man så får en reaksjon av det .  (Sosial systemteori.) Det er viktig å øve så mye at man kan det veldig godt. Det er bevist at det man gjør ting bedre når alle andre i en gruppe gjør samme oppgave. Da trekker man hverandre opp. Det kalles sosial fasilitering. Men kan man det ikke så godt, så vil hjernteppe inntreffe og i hvertfall også når det er forsvarsklima i klassen.

 Jada,  personen (personfaktorer) og  situasjonen (situasjonsfaktorer ) spiller inn, og også den atferden som vises i SAMSPILL med de andre.  Derfor har vi som lærer og som den signifikante andre (foreldre)  et stort ansvar her. I skolesituasjonen er det læreren og gruppen som er ansvarlig i samspill med den som står framme i klassen og snakker – å trekke vedkommende opp når det trengs.

Nei, det står ikke noe i kompetansemålene for fremmedspråk at de skal måtte stå foran en hel klasse «å plages». Men jeg vil heller anbefale å ta for seg delmål for delmål og få oppmuntring og gode konstruktive tilbakemeldinger med læring som mål, slik  at det gjør det overkommelig. At man tilslutt klarer å holde et foredrag på fremmedspråket. Se gjerne på bloggen min, der skriver jeg mer om hva kameratvurdering.

Mulig annet jeg også kunne ha skrevet her, men det kan jeg ta en annen gang. =)

Lykke til!!