Det er viktig at elevene kjenner til tankeprosessen bak rettingen, og hva de skal gjøre når prøven fås tilbake og deres retting begynner. Jeg bruker ofte 30min-45min på hver elevs besvarelse, så da forventes det at elevene bruker omtrent samme tid på sitt etterarbeid. Hvordan rettearbeidet bør skje, kan instrueres i en veiledningvideo lagt på ITSL. Denne omgangen laget jeg ikke en instruksjons-/veiledningsvideo som man kan se flere ganger hjemme, ref Flipped Class. Det er først etter at elevene har sett videoen, eller hørt gjennomgåelsen av rettemetodene gjennomgått at de får lov til å åpne dokumentet med min retting/kommentarer jfr 5-ker. Hadde jeg laget instruksjonsvideoen i forkant, kunne de fått sett igjennom denne før timen (i lekse). I videoen kunne retteinstruksene blitt omtalt. Elevene vet at de må avsette 3x15 minutters arbeid med sine vekstpunkter, (dvs 15 min for hvert vekstpunkt for høyt siffer på instances – tilbakemeldingen på Markin slik videoen sier). En Vg2-elevs oppgave ble klarert på forhånd (jeg fikk lov til vise den i Vg1-klassen med mine kommentarer). Viktig å spørre først!
Neste lekse kan det være lurt å bruke undersøkelse på ITSL for å spørre om den formative vurderingen har noen effekt på den enkelte elev. På den måten trekkes egenvurderingen inn, og elevene vet at dette også forventes, ref. modulplanen som jeg har omtalt tidligere på bloggen her. De 5-kene har også elevene fått bruke på min undervisning, og det kan jeg anbefale! Et viktig punkt under kritisk - er å "sette opp et plexiglass foran deg" - tren deg på å ta i mot "kritisk", og husk det er produktet/undervisningen/teksten/prøven som er laget/ som skal vurderes, det er ikke deg som person, men saken! Dette er også viktig lærdom å ta med seg når man vurderer sin egen læring, kameratens læring eller elevens læring. Det er viktig å skille sak og person.
Vi mennesker lærer hele tiden i møte med andre mennesker. Vi er alle lærende individer på en måte. Gjennom mitt daglige virke som lærer er jeg så heldig at jeg kan være med på å formidle kunnskap i et læringsfelleskap. Delingskultur blir derfor viktig i den nye kunnskapskolen.
Viser innlegg med etiketten formativ vurdering. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten formativ vurdering. Vis alle innlegg
søndag 6. november 2011
Er eleven interessert i kun karakteren?
Etter skriftlige prøver, er ofte elevene kun interessert i karakteren og ikke hva de skal gjøre videre, om enn hvor mye vi lærere skriver utførlige tilbakemeldinger. Kjenner du deg i gjen i dette, som lærer og som elev? Men når de 5-kene settes i system skjer det noe. I den formative vurderingen som gis (tilbakemelding og framovermelding som sier hva du skal gjøre mer av - det som gjør deg bedre, som "former" deg), skal du bli bevisst på hva du bør gjøre mer av. Når elevene kjenner til hva de lærer og hvorfor, blir de mer interessert!. Her ser du utdrag fra min tidligere eksamensoppgave i studiet "IKT i vurdering og læring": Den gule markeringer forklarer hva de - 5kene er.
Disse 5-kene er å finne i boka "Scenetreff, side 99". Dette er en god måte å gi tilbakemeldinger, kall det gjerne "Vekstpunkter, mestringspunkter". Elevene har blitt godt kjent med denne tilbakemeldingsformen, og samtidig er også elevene med på å lage kjennetegn på klassens måloppnåelse, under veiledning av meg. Blant annet muntlig framføring etter en skriftlig vurdering hvor kriteriene var laget av meg. Men i boka «Vurdering, prinsipper og praksis» av Dobson m. fl. er det å lese at det har i følge Ellmin ingen «styringseffekt» dersom måloppnåelsen ikke blir vurdert (Hobson et. al 2010:178) og at den som stiller opp målene også skal vurdere dem, ellers blir det ingen effekt!. Vurderingen på den skriftlige prøven, hadde altså ingen effekt så lenge det kun var jeg som bestemte vurderingskriteriene. Dette var viktig kunnskap for meg å få. Fordi at jeg nå valgte en annen innfallsvinkel, starter elevene på sin egen læringsvei ved aktiv bruk av modulplanen i følge Fox å konstruere sin egen nye kunnskap (Dobson et. al 2010:177) . Elevene skal som etterarbeid alltid jobbe 3x15min etter skriftlig og muntlig arbeid, oppgaver og prøver. Elevene selv velger ut sine vekstpunkter ut fra min veiledning (jeg bruker Markin). Målet er at de ikke skal ha de samme vekspunkt neste gang. De velger selv ut hva de skal bli bedre på, og de blir på denne måten bedre og bedre. De eier sånn sett sin egen læring. Dette har jeg tro på. Er du også mest interessert i karakteren, eller hva hadde skjedd om du hadde fått tilbakemelding eller gitt tilbakemelding etter de 5-kene. Prøv det, da vel!
Kameratvurdering
Ut fra klassens vurderingskriterier for muntlig (som er utarbeidet i fellesskap) skjer kameratvurderingen. Gruppen deles inn i ABCD, hvor A begynner å presentere, og elev D er karakteransvarlig (skrive karakteren på en lapp etter felles diskusjon og enighet i gruppen). Lappen leveres lærer. Presentasjonen varer ca. 20minutter, dvs en hel gruppe på 4 elever presenterer samtidig. (Hele klassen sitter sammen i kollokviegruppen og det "koker" og prates tysk i alle disse minuttene! Det gjør at det oppfattes som mye mer ufarlig, fordi det er kun 3 medelever som hører det du skal si. Umiddelbart etterpå får jeg resultatene og elevene går i gang med nye oppgaver på modulplanen, klare for nye utfordringer.
Som etterarbeid her kunne eleven ha vurdert seg selv f. eks. svare på en undersøkelsen, og da er eleven subjektiv i rollen. Senere kan kollokviegruppen og jeg gå ut på gangen og kollokviegruppen presenterer , og lærer vurderer. Når kollokviegruppen kommer med innspill så skjer det som oftest at lærers og elevs vurderinger samsvarer. Slik sett er det flere parter, her to parter som har ansvar og påtar seg ansvar. Det vil dermed oppstå en ny læringssituasjon, en intersubjektiv sådan. Jeg oppfatter det dithen at med en slik vurderingspraksis utdypes en god læringsrelasjon mellom meg som lærer og elev. Derfor blir relasjonen til eleven av stor betydning og jeg ser eleven som en særdeles viktig medarbeider. Man er hovedpersonen i sin egen læring, ikke bare eleven som menneske, men også lærer som menneske.
Som etterarbeid her kunne eleven ha vurdert seg selv f. eks. svare på en undersøkelsen, og da er eleven subjektiv i rollen. Senere kan kollokviegruppen og jeg gå ut på gangen og kollokviegruppen presenterer , og lærer vurderer. Når kollokviegruppen kommer med innspill så skjer det som oftest at lærers og elevs vurderinger samsvarer. Slik sett er det flere parter, her to parter som har ansvar og påtar seg ansvar. Det vil dermed oppstå en ny læringssituasjon, en intersubjektiv sådan. Jeg oppfatter det dithen at med en slik vurderingspraksis utdypes en god læringsrelasjon mellom meg som lærer og elev. Derfor blir relasjonen til eleven av stor betydning og jeg ser eleven som en særdeles viktig medarbeider. Man er hovedpersonen i sin egen læring, ikke bare eleven som menneske, men også lærer som menneske.
Det hører også med til dette at forrige fredag ble jeg forsinket i trafikken og da jeg endelig kom til timen var det vbare 20 min igjen. Samtlige elever ville ha gjennomført presentasjonen og jeg må si jeg ble lettere overrasket over at de var så motivert for å snakke tysk!! Presentasjonen ble gjennomført selv om jeg kom 40minutter for sent! Snakk om effekten av modulplanen, læringstøttende vurdering og kameratvurdering! Moro, spør du meg. Har du lyst til å prøve dette ut med dine elever, gi meg gjerne noen kommentarer, slik at vi kan lære av hverandre, ok?
Abonner på:
Innlegg (Atom)