Tysk er et muntlig fag også.

Fordi tysk også er et muntlig fag, skal den muntlige delen også utvikles. Jeg leser over elevenes retting av en skriftlig prøve, dvs deres forståelse og deres egen retting, og det går raskt, ca. 30 min på alle elevene. Elevene blir motivert for å rette! De vet de må pugge sin egen skriftlige tekst etterpå etter at klarsignal  er blitt gitt av meg.  Elevene pugger og deres muntlige bidrag presenteres i kollokviegruppen etter f. eks. 3 dager. Teksten har de jo skrevet selv, det gjør det lettere å huske den. Dette er også i tråd med "skrift før tale" som jeg har referert til før her på bloggen min.  Elevene får også veiledning i ulike puggemetoder av lærer for å mobilisere hukommelsen og yte mer, ref. læringsstrategier og ulike læringsstiler. Elevene får med andre ord formativ vurdering både på den skriftlige og den muntlige når vi gjør det slik.

Prosessorientert skriving og muntlig presentasjon er en del av vurderingsoppgavene inneværende periode. Elevene tar del i vurderingskriteriene og de får mer eieforhold til oppgavene sine. Mye tid blir spart i form av retting og kommentarene her fordi samme feil som elevene gjør, trenger jeg kun å kommentere en til to ganger. De ser at de andre gjøre samme feil.  Vi lærere har også blitt introdusert for Googledocs og Etherpad, men dette med "å dytte eleven langsomt" skal tas alvorlig. Ikke alt på en gang, en ting ad gangen kan ofte være godt nok. Kommer det innspill fra elevene om å gjøre dette enda bedre – så vil jeg forsøke å gjøre ting litt annerledes. Veien blir til mens vi går den sammen.

Studiepar og forpliktende kollokviearbeid

Den sosiale settingen er viktig for læring.  Derfor organiserer jeg klassen i både studiepar og kollokviegrupper i klassene mine.Gruppene er dynamiske og blir endret i sammensetningen etter en periode.   Elevene jobber med læringsoppgaver som er lagt i planleggeren på ITSL. Der finner elevene og jeg modulplanene som har et mellomlangt perspektiv (6uker).  Elevene kjenner til vurderingsoppgavene og også hva som er den sentrale idèen, hovedspørsmålene som det skal jobbes med, sentrale begrep og læringsaktivitetene. Kompetansemålene som er lagt til grunn finner elevene under planleggeren.

 Bruken av planleggeren er til utprøving, og gjenstand for litt diskusjon. Jeg er så langt ganske fornøyd. Veien blir til mens vi går. Thomas Nordahl har uttalt at arbeidsplaner ikke gir god nok læringseffekt, og det er jeg enig i. Det som er viktig er å legge gode modulplaner som er er lett forståelige, lett å finne og hvor oppgavene kan mestres. Det handlers vel egentlig å "designe læringsprosesser". Det er ypperlig at vi kan legge til ressurser, linker, lukkete Facebook-grupper og masse web 2.0innhold.  Både i tysk og psykologi brukes planleggeren, og jeg har etterhvert tenkt å utarbeide det i drama (fellesfag Vg1).

Og det at de sitter i forpliktende kollokviegrupper, gjør at vi kan utnytte kollokviegruppen også i deres egen læring. Når f. eks. en prøve er rettet av meg, og man får den igjen, skal den utførlig rettets opp av eleven, deretter kvalitetssikres av en medelev i kollokviegruppen (med over middels kompetanse i faget) og evt meg, for så å bli levert som oppgave i et prosessorientert dokument i ITSL. Dette gjør at det blir en transparent prosess. Alle elevene kan se og lære av andres bidrag. Viktig er det å ha jobbet med trygghet i gruppen! Det som er fascinerende med bruken av prosessorientert  dokumentet i ITSL, er at de enkelte kollokviegruppene kan jobbe med ulike oppgaver, alle kan se hva de gjør, jeg kan kommentere kollokviegruppenes arbeid underveis samtidig som alle i gruppen kan se kommentarene mine. Det blir transparens i læringsprosessen på lik linje som en lukket gruppe på Facebook. På den måten blir eleven utfordret i konvensjoner om at han ikke alltid må gjøre samme feil som han alltid har gjort!. Vi kan få gode samtaler og dialoger rundt læring – elev til elev også. Å bruke undersøkelse etter prøver er også å anbefale. Ja, for hva gjorde du selv som elev da du fikk igjen prøven din? Leste du kommentaren? Eller så du kun på karakteren? Ja, hva gjør ofte elevene etter at de har fått igjen en prøve?

Litz`s learning blir Litz`s learning 2.0.

På skolen for å lære

Vi lærer hele tiden, både elevene og jeg. Jeg har lært noe nytt siden sist.  Jeg lager 6- ukers modulplaner  (ref "Effektiv planlegging vurdering" av Henning Fjørtoft), og har en sentral idè jeg jobber etter.  Jeg plukker ut hovedspørsmål som elevene arbeider med gjennom hele perioden. Vi leser utvalgte tekster, ser filmer og bruker blant annet Soulèremetoden og øver inn ulike læringsstrategier (fargelegger teksten vi forstår++).  Vurderingskriteriene får elevene vite om ganske raskt og blir diskutert med elevene. Er karakteren viktigst for elevene eller er det det du som elev lærer underveis? Jeg vil få elevene til å reflektere rundt dette. Hvordan arbeidet skal vurderes er tema med en gang. Kompetansemålene må ses i sammenheng med hvordan jeg skal vurdere. Jeg må ha med elevene i dette.

Dette ovenfor er et sitat fra Liv Soulère  og gjelder språklæring. Dette blir tema framover nå. Jeg vil at elevene skal tenke over sin egen mestringsforventning i tysken. Den som jobber med språklæring får resultater!

Her er noen sentrale begreper i 6-ukersplanen fra skolestart i år.

Det siste punktet -  kort og konkret er en måte å gi tilbakemeldinger på - en del av læringsstøttende vurdering som jeg bruker både  i drama (Vg1 MDD-fellesfaget med drama, kor,dans) og tysk, henholdsvis Vg1 og Vg2. Jeg tenker å skrive mer om det senere. Nå er det retting med Markin som står for tur. Plagieringskontrollen må bare gjøre jobben sin først..